Våre store rovdyr

Våre store rovdyr er under hardt press. I vår region er det forvaltningen av kongeørn og gaupe som stadig er på dagsorden. I fjor sommer fikk Stortingets energi- og miljøkomiteen gjennomslag på Stortinget for å be departementet om å endre rovviltforskriften § 12 slik at fellingstillatelse på ørn skal kunne gis før en skadesituasjon har oppstått på Fosenhalvøya og i Troms. I den forbindelse sendte Fosen Naturvernforening et brev til Klima- og miljødepartementet der vi argumenterte mot denne endringa av rovviltforskriften. I tillegg var det oppstart på revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltsregion 6 Midt- Norge i høst. Der sendte vi også inn våre merknader – her et utdrag vedrørende kongeørn:

Bestandsutviklingen for kongeørn tilsier at det er lite rom for endring av dagens praksis. Forsøksordninger med utvidet rett til skadefelling og bestandsreduksjon for Fosen bør avvises inntil videre. Det er sannsynliggjort for dårlig kvalitetssikring i dokumentasjon for skadepåvisning, og det er uheldig at dette blir lagt til grunn for stortingsavgjørelser. Størst avvik er det at kongeørndrepte lam ikke har blitt obdusert på Veterinærinstituttet i og med at det der for øvrig i obduksjonsmaterialet er påvist mye sykdom og parasitter. Det er enda mer å hente på tapsreduserende tiltak. Dette betyr at kongeørnbestanden fortsatt må forvaltes som tidligere uten ytterligere tiltak for uttak av individ.

Her er noen av våre argumenter vedørende gaupeforvaltninga:

Gaupebestanden er godt under bestandsmålet for Norge. Andel gaupeskader er redusert i landet og på Fosen. Bestandsmålet må derfor settes opp for regionen. Det foreligger stor fare for innavl med så liten gaupebestand som vi har i dag. Gaupas rolle i naturens samspill må vurderes bedre. Dokumentasjonsarbeidet bør kvalitetssikres bedre både for bestandsutvikling og skadepåvisning. Inndelingen av yngelfrie områder og yngelområder kan virke mot sin hensikt både for rovdyr og næring. Det ville være ønskelig med en mer nøytral sammensatt rovviltnemnd. 

Hele vårt brev vedrørende forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge kan leses her.

Når det gjelder årets kvotejakt på den rødlista gaupa har vi også i år klaget på det alt for høye kvotene fastsatt av rovviltnemnda.  Men på tross av klager fra oss og andre naturvernere og faglige råd fra Miljødirektoratet om mindre kvoter, valgte Klima- og miljødepartementet og Vidar Helgesen, muligens etter turbulensen med ulvejakta, å følge Rovviltnemndas vedtak om relativt stort uttak av gaupe i Midt- Norge.

Opprydding av grunnforurensning på Nordmololeira, Kvithyll

I disse dager foregår det et arbeid med å rydde i grunnforurensning på området Nordmololeira på Kvithyll. Dette er en sak som har pågått i mange år og nå blir det endelig gjort et arbeid for å rydde opp her. Det var først lokalavdelingen av Naturvernforbundet i Rissa som tok opp saken, men siden 2009 er dette arbeidet ført videre av Fosen Naturvernforening.

Rissa kommune er nå i gang med å rydde i
grunnforurensning på Nordmololeira

I realiteten er dette en lang og sørgelig historie om ansvarsfraskrivelse i alle ledd. Forurensningen stammer fra skipsverftsaktivitet. Allerede under byggingen av skipet «The World» i 2001 bemerket vi til fylkesmannen at blåsesanden ble spredd rundt omkring i nærområdet på sjø og land. Den gang hette det Fosen Mekaniske Verksteder. Selv om det kom forskjellige eiere etter hvert (Bergen Group Fosen, Noryards Fosen og nå Fosen Yard) ble denne praksisen ført videre. Den ene båten etter den andre ble sjøsatt med flagg, hornmusikk og sjampanje mens de nedgravde deponiene med blåsesand ble større og større.

Kommunen har i dette tilfellet tillatt lagring av avfall fra skipsverftet på egen naboeiendom. Vi har etterspurt vedtak om dette, men det har ikke lyktes kommunen å fremskaffe det. Imidlertid er et slikt deponi med forurenset masse ulovlig i og med at dette er fylkesmannens ansvarsområde. 

Fylkesmannen har fått jevnlige klager fra oss i årenes løp. Vi har bedt om at denne praksisen måtte stanses fordi blåsesanden inneholder miljøgifter som kopper, bly og sink. Dette forurenser naturen og kan til slutt også medføre utvikling av kreft, svekket immunforsvar og påvirker arvestoffet.

Det har dermed tatt 15 år med varsler før vi har kommet til det punkt at oppryddingen har startet. I mellomtiden har det vært inspeksjoner og saksbehandling uten at en har fått stoppet den ulovlige deponeringen. Varsel om vedtak og vedtak har blitt fattet uten at deponeringen har blitt tatt tak i. Vi har vært i kontakt med Miljødirektoratet, Miljødepartementet m.fl. men ingen har villet ta ansvar og de har ment at fylkesmannen måtte ordne opp.

Når vedtaket til slutt kom fra fylkesmannen 16.06.2016 var det meldt oppbud på Bergen Group Fosen. Regningen havnet da hos Rissa kommune. Asplan Viak vurderte de forurensede massene til å være 1450 m³ eller tilsvarende 100 trailerlass mens vi vurderte det til å være en god del mer, omtrent 3000 m³. Nå viser det seg også at det er mer blåsesand enn de først antok så det er varslet tilleggsregning. Kommunen har i første omgang budsjettert med 3,5 millioner kroner.

Vi er veldig glad for at oppryddingen nå endelig er i gang og håper på at det nå tas tak i all forurensning på området.

Her kan du lese hva Rissa kommune skriver om saken.

Protestmarsj mot vindkraftplanene på Fosen

Lørdag 20. august 2016

Oppmøte ved den store parkeringsplassen på fylkesveg 715 i Austdalen like ved kommunegrensen til Åfjord

Avmarsj kl 12:00

Det er naturvernforbundet og den sørsamiske reindrifta som samarbeider om arrangementet - les mer her.

Utsikt fra Storheia

Fosen Naturvernforening oppfordrer alle til å delta på marsjen lørdag 20. august for å markere viktig motstand mot vindkraft på Storheia og Fosen, og for å vise vår støtte til reindriftsnæringas kamp for å beholde sine områder. 

Fosen Vind DA har fått konsesjon for bygging av 752,4 MW installert effekt på Fosen (Roan, Harbakk, Kvendalsfjellet og Storheia). Fosen Vind eies av Statkraft (hovedaksjonær), Nordic Wind Power (Credit Suisse m. fl.) og Trønderenergi. Totalt for utbyggingen nord og sør for Trondheimsfjorden vil det bli 240 km med tilførselsveier og anleggsveier, og det vil bli 250 km med høyspentledning. Storheia er den som blir desidert hardest rammet av denne utbygginga med sine 80 vindturbiner, hver med en høyde på knapt 150 m med rotorblad på topp. Til sammenligning rager Tyholttårnets antennetopp 120 m over bakken. Vi har heller foreslått at Storheia kan bli fylkets kystnasjonalpark.

Reindrifta på Fosen vil bli truet av nedlegging. Vindkraft og nett vil legge beslag på viktige reindriftsområder. Områder med stor konflikt i forhold til reindrift og samiske interesser vil bli berørt. Fosenutbyggingen vil umuliggjøre sørsamisk reindriftsnæring i et område opp mot 500 km2. I første omgang arbeides det rettslig med at Fosen Vind ikke skal få "tiltredelse" for å lage veg inn i området. Videre planlegges det å prøve utbyggingen i forhold til urbefolkningens rettigheter både i nasjonalt og internasjonalt rettssystem.

Berg Berga!

Dersom det vert veg gjennom Berga, må nok fleire enn ugla flytte, og ikkje berre «dei gamle» i gravrøysene vert fortvila! Vert prosjektet gjennomført som planlagt, vil tunellen kome ut rett ovanfor gapahuken.

Illustrasjon: Judith Eknes

I desse dager vert arbeidet med reguleringsplan for veg tvers gjennom Berga på Stadsbygd sett i gang. Vert vegen bygd som den no er planlagt, vil tunellopninga bli liggjande midt i Berga, rett ovanfor gapahuken «Uteklasserommet Kystens Arv». Då vil det ikkje verte mykje igjen av det fine friluftsområdet me er så glad i, og motorduren vil dominere og ikkje fuglesangen og humlesumminga som i dag. Vil me verkeleg dette?

Det store naturmangfoldet i Berga, det rike dyre-, insekt- og plante-livet vil lide store, uerstattelige tap. Her er observert meir enn 170 fuglearter, og av dei står meir enn 30 på raudlista over trua dyrearter, og minst 10 av desse hekker i området. Det verste er at det ikkje er kartlagt kva som eventuelt finst av andre dyre- og plantearter. Her er mykje elg og rådyr, og faren for kollisjonar vil verte stor på ein ny veg gjennom dette området. Her kan det ikkje verte snakk om høge hastigheter. Mange bruker Berga for å oppleve dyr, fugler og planter. Her burde Rissa kommune sjå på heilheten i området – sjå på mulighetene området samla har med Rødberget marine verneområde, Museet Kystens arv, Leinslia naturreservat, gravhauger, gravrøyser og Berga. Ein legg ikkje noko av det finaste ein har under asfalt!

I Norge omdisponerte me i 2014 vel 5000 dekar med dyrkbar jord til andre formål. Dette skjer samtidig med at Norge er eit av dei land i verda som er mest avhengig av import av landbruksvarer. Vert dette utbyggingsprosjektet gjennomført, vil me tape mykje kornjord av beste kvalitet. Har me råd til det når det er rekna ut at det må produserast 60 prosent meir mat innan 2050 for å brødfø den aukande befolkninga i verda?  Vågar me stole på at andre vil gje oss den maten me treng i framtida, eller bør me ta ansvar sjølv?

Alle gode argument går sterkt i mot nedbygging av Berga. Naturmangfold, matjord, kulturminner og friluftsområde vil bli sterkt berørt dersom prosjektet vert gjennomført. Og prosjektet vert dyrt, truleg mykje dyrere enn anslått hittil. Dette er eit samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt - det er rett og slett sløsing med samfunnet sine ressurser. Dei «bratte stigningane» på dagens veg vert brukt som argument for raseringa av Berga. Korleis kan det argumenterast slik så lenge Skaret vert liggjande som i dag? I tillegg har ein utfordringane rundt Reinsklosteret. Vegen over Stadsbygd er ikkje høgast prioritert i transportplan Sør-Trøndelag 2014-23. Fv715 forbi Storvatnet vert omtalt som «den veistrekningen på og til Fosen som underbygger flest helhetlige løsninger for hele Fosenområdet» i transportplanen og er dermed høgast prioritert. I Sør-Trøndelag fylkeskommune sin «Veistrategi 2016-2030» er fokuset «Fornye framfor nye» der det vert sagt at oppgradering av eksisterende vegar bør prioritererast framfor bygging av nye. 

Stoppar ein prosjektet, vil samfunnet spare pengar, og ein vil berge naturmangfold, matjord, kulturminner og friluftsområde.

Berg Berga!

Ny 420 kV sentralnettlinje – en mulig ulovlig støtte til vindkraftutbyggingen

Fosen Naturvernforening har nå sendt en klage til ESA der vi ber ESA vurdere den støtten som tilbys vindkraftselskapene ved at Statnett bygger en ny 420 kV kraftledning gjennom Fosen, fra Namsos til Trollheimen. Vindkraftselskapene slipper å investere i eget kraftnett for å transportere kraften ut av området hvis Statnett bygger denne linjen. Kraftlinjen defineres da som sentralnett, og reglene er slik at dette da finansieres av forbrukerne. Dette betyr en ekstra støtte til vindkraftselskapene. Totalkostnaden for ny sentralnettlinje er nå anslått til 7,5 milliarder norske kroner (ca. 750 millioner EUR). Dette kan bety ca. 15 øre mer pr kWh. for kraftselskapene. En investeringsbeslutning for hele sentralnettlinjen vil antagelig ikke bli tatt før 2028. Det vil si at denne nye kraftlinjen vil antagelig ikke bli bygget før 2028. Det vil si at vindkraften, som er planlagt ferdigstilt innen 2021, ikke trenger denne linjen for å få transportert ut kraften.

I Artikkel 5 i Avtalen mellom Norge og Sverige om et felles marked for el-sertifikater settes det klare begrensninger til å kombinere el-sertifikater med annen støtte. Det er kun eksisterende ordninger som kan videreføres i kombinasjon med el-sertifikater. Dette betyr, etter vår vurdering, en tilleggsstøtte i tillegg til de grønne sertifikater. Det er i strid med Avtalen om felles sertifikatmarked mellom Sverige og Norge der det heter at sertifikat-støtten skal være den eneste og at den skal være tilstrekkelig. Igjen betyr det ellers en urimelig forskjellsbehandling i forhold til andre aktører og teknikker.

Samme forhold vil gjelde de planlagte endringer i avskrivningsregler for vindkraft. Dette vil føre til raskere skattemessig avskrivning enn det økonomiske verdifallet, noe som igjen vil bety en urimelig fordel i forhold til andre teknologier for kraftproduksjon/energiøkonomisering og for øvrig også generelt i forhold til avskrivninger  for andre saldogrupper og næringer. For et vindkraftverk på 15 MW vil det utgjøre subsidier på 338 millioner kr over 20 år ifølge Norwea.  Finans-departementet selv oppgir at de endrede avskrivningsregler vil bety et skattekutt på 600 millioner kr over 5 år. Det må i tilfelle kreves at samme vilkår gis til alternative kraftproduksjonstyper som vann, sol, bio og jordvarme.

I tillegg er det fremmet et forslag om at eiendomsskatt på vindkraftverk skal falle bort. Dette vil i så fall fungere som en annen type støtteordning med særregler for vindkraft.

Naturvernforbundet har også klaget saken inn for ESA - med en noe annen vinkel på saken – les mer her.

For de som er på facebook vil vi anbefale Fosen For Folket – en fjesbokgruppe som arbeider mot etablering av Europas største vindindustriprosjekt på Fosen. Her bygges det videre på alliansen mellom samer og miljøaktivister fra Folkeaksjonstida på Fosen.

Bør gravide spise oppdrettslaks?

Leder Magnar Østerås har skrevet et tilsvar på en artikkel i Fosna-Folket som omhandler oppdrettslaks:

Kopi av  den nevnte artikkelen i Fosna-Folket 10.03.2016
Du kan lese nettutgaven av den her

Oppdrettsgründer Ivar Refsnes fra Stokksund uttaler til Fosna-Folket at gravide må gis oppdrettslaks, og de må spise mye mer enn de gjør. Det blir begrunnet med at det ikke er funnet medisinrester i oppdrettslaksen. Imidlertid går det frem av samme artikkel at NIFES (Norsk Institutt for Ernærings- og sjømatforskning) har funnet lusemiddel i større omfang i fjor enn tidligere. Videre blir det hevdet at de positive effektene av å spise oppdrettslaks langt overstiger de negative. Men hva hjelper det med positive effekter når de negative gir alvorlige påvirkninger.

Det er flere grunner til å være forsiktig med inntak av oppdrettsfisk. Det blir undersøkt for bare et fåtall av miljøgiftene. En mangler langtidsstudier på 50 – 100 år. Det er liten forskning på coctaileffekten av alle miljøgiftene.

I oppdrettsfisk er det funnet 4 ganger mer dioksin enn EU sin øvre grense for innhold i kjøtt, melk og egg. For bromerte flammehemmere er det funnet 60 ganger mer enn EU sitt eget mattrygghetsorgan EFSA har anbefalt. Enkelte miljøgifter som er sterke mot nedbryting (peristente organiske forurensninger - POP), har lav akutt giftighet, men kan gi alvorlig langtidseffekt som kreft, svekket immun- og hormonstatus mv.. Det har vist seg at de akkumulerte giftstoffene frigjøres og forsvinner fra kroppen under graviditet og amming (opp til 94%) og overføres til barnet.

I følge Havforskningsinstituttet kan en som hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store endringer både i sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er begrenset til de nærmeste 250 m fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre til flere km fra anlegget. Avføring og fiskefôr fra norske oppdrettsanlegg går urenset i sjøen og tilsvarer utslippet fra en by på ca. 12 millioner innbyggere. Kitinhemmere brukt til lusebehandling kan påvirke skalldyr negativt i ca. 200 dager ifølge Havforskningsinstituttet. Fritidsfisker og yrkesfiskere bør advares.

Genmaterialet til den nordatlantiske villaksstammen er sterkt truet av oppdrettsfisken. Det er elver på Fosen med 67% innslag av oppdrettsfisk. Sjøørreten er, på samme måte som villaksen, sterkt truet av lus fra oppdrettsanleggene.

I gjennomsnitt regnes det med at det trengs 3 kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettsfisk. Villfisken kunne vært brukt direkte til menneskemat. I tillegg vil sjøfugl og villfisk finne mindre mat i havet. Langtransport av fôr og fersk oppdrettslaks til alle verdens kanter medfører i tillegg et betydelig utslipp av klimagasser.

Vår soyaimport okkuperer et areal tilsvarende 3 millioner da, tilsvarende hele Fosen sitt landareal eller ca. 15 000 norske gjennomsnittsbruk. Soyaimporten til laksefôr fortrenger regnskog og landbruksområder i Brasil fra fattige bønder som vil dyrke mat.

Det skal satses mer på rensefisk, men disse fiskene lider en ublid skjebne i laksemerdene ved at de lett rammes av sykdom eller blir spist av laksen. Enkelte anlegg har hatt 100% tap av rensefisken. De dyrevelferdsmessige aspekter er betenkelige ved dagens industrielle storskalaproduksjon av oppdrettsfisk. Effektiviseringen og inntjeningen er så stor at det virker som en bremse på fiskevelferden. Problemene blir usynliggjort i totalregnskapet. Gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen i norske oppdrettsanlegg er ca. 20 %, i enkelte områder har noen selskaper tapstall på 30 % eller høyere.

Hele 37 millioner laks døde i fjor i oppdrettsanleggene, det høyeste antall på 10 år. I november døde 126 000 laks under avlusing i løpet av 26 minutt under en mislykket avlusing av Salmar ved Frøya. I motsetning til dyretragedier i landbruket får dette ikke noen konsekvenser rent dyrevernmessig eller rettslig. Det skyldes på at det bare var et uhell!

Det er derfor sterke helsemessige, miljømessige og dyrevernmessige grunner til å redusere oppdrettsaktiviteten og inntaket av oppdrettsfisk for alle, og ikke bare for unge kvinner og gravide.

Tvilsom vindkraftinvestering på Fosen

Investeringsbeslutningen vedrørende eventuell vindkraftutbygging på Fosen er ventet i løpet av første kvartal i år. Vi i Fosen Naturvernforening argumenterer mot denne utbyggingen til mange parter – blant annet direkte til Credit Suisse. Vårt nyeste utspill rettet mot media kan du lese her:

Enkelte sentrale politikere som Marit Arnstad og Linda Hofstad Helleland, uttrykte sterk frustrasjon over Statkrafts beslutningsvegring i forhold til vindkraftsatsingen på Fosen sist sommer. Den samme holdningen ser vi hos lokale ordførere. Det ofres liten bekymring for tapt natur bare en sikrer seg arbeidsplasser. Andre vurderinger synes fraværende. Det ser ikke ut til at politikerne er bekymret for at dette blir en feilinvestering som ikke bare ødelegger naturen for alltid, men den vil også mest sannsynlig påføre investorene milliardtap. Mye tyder på at hensynet til lokale investeringer, arbeidsplasser og distriktspolitikk er det eneste som teller.

Hvis det mot formodning skulle bli noen avkastning av prosjektene, så blir det lite igjen til lokalsamfunnet. Det lokale kraftselskapet Trønderenergi oppgis å eie 5 – 10% av Fosen Vind. SAE

Frå Storheia Foto: Arne Reitan

Vind (Statkraft og Agder Energi) eier mest. Opp til 40% går til den sveitsiske storbanken Credit Suisse som er kjent for sin utradisjonelle pengehåndtering (hvitvasking og skjulte formuer). I tillegg planlegges det for vindkraftverk en omlegging av beskatningsreglene som reduserer kommunenes utbytte i betydelig grad.  

Det er stort sett røde tall hos investorene. Agder Energi har vedtatt å droppe vindkraftsatsingen, og de ønsker å kvitte seg med vindkraftprosjektet på Fosen. Statkraft har tapt 3 milliarder på et vannkraftprosjekt i Tyrkia som de nå trekker seg ut av. Regnskapet for 2015 viser et underskudd for Statkraft på 2,4 mrd. kroner. Aksjene til Credit Suisse har ikke vært så lave på 25 år. Det siste året gikk de ned 12%. Driftsresultatet for 2015 endte med et underskudd på 20,4 mrd. kroner, og de kutter nå 4 000 jobber. Årsaken er bl.a. at de har investert til alt for høye kostpriser.

Kraftmarkedet ser ikke lyst ut med stadig fallende sertifikatpriser og lave strømpriser. Norge har nå en nettoeksport på ca. 15 TWh eller 6 -7 ganger Fosenutbyggingen. Kraftoverskuddet i Norden anslås å bli på ca. 50 TWh i 2050. Fyllingsgraden øker gjennomsnittlig i Norge, og mer tilsig øker produksjonen. NVE regner med 12 TWh mer i året bare pga. økt tilsig frem mot 2050. I tillegg kommer varmere klima med mindre behov for fyring. Vi legger imidlertid merke til at statsminister Erna Solberg på Enova- konferansen uttalte at fornybarsatsingen bør ta en pause, og en må heller gå inn for energisparing som har et stort potensiale, og som i tillegg gir mange flere arbeidsplasser. Dette burde flere politikere vurdere i stedet for kontroversiell vindkraftutbygging i verdifull kystnatur.

Det kan ikke være vanskelig å forutse at en investering i størrelsesorden 15 – 20 milliarder for vindkraft er bortkastet bare grunnet økonomi. Da er heller ikke verdien av tapt natur medregnet. Det er heller ikke tatt med i beregningen kostnader for tilbakeføring av landskap og fjerning av installasjoner etter endt konsesjonstid. Det er i utgangspunktet uforståelig at politikere anbefaler en slik feilslått investering som vil være ødeleggende for kraftselskapene. I tillegg påfører det utbyggerne problemer med uløste arealkonflikter i forhold til reindrifta.