Høring Dåapma nasjonalpark

Fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har sendt verneforslag for opprettelse av Dåapma nasjonalpark i Åfjord, Osen og Namdalseid kommune ut på høring. I den forbindelse har Fosen Naturvernforening sendt inn sine merknader til verneforslaget.  Vi mener at området vil egne seg svært godt som nasjonalpark. Dette er det største området med inngrepsfri natur på Fosen og har stor verdi for friluftslivet. Her finnes 25 arter med rødlista lavarter, 7 rødlista fuglearter, flere pattedyr på rødlista, samiske kulturminner og aktiv reindrift med ca 2000 dyr.  

Det vi i våre merkander i første rekke setter søkelyset på, er påvirkningen fra de foreslåtte vindkraft- og nettutbyggingene ved  nasjonalparken – i tillegg til nærheten til og påvirkningen av den nye hovedbasen for kampfly på Ørlandet. Fra den nye nasjonalparken vil en kunne se flere av de planlagte vindkraftanleggene. Hele 7 vindkraftanlegg vil kunne komme til å skjerme havutsikten fra Dåapma. I tillegg vil  den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor området. 

Forslaget fra fylkesmennene kan du lese her.

Etter at verneforslaget ble lagt ut, har Osen kommune dessverre besluttet å trekke seg fra planarbeidet. 

Her er et utdrag fra våre merknader til verneforslaget:

Formålet med vernet for nasjonalparker er oftest å bevare et stort særegent naturområde med særegne, representative økosystemer og landskap uten større tekniske inngrep. I tillegg vil et hovedformål være å tilby allmennheten et større område for uforstyrret naturopplevelse og naturvennlig friluftsliv. Dåapma nasjonalpark kan oppfylle de fleste verneformålene i så måte. I tillegg er verneformålet å bevare det samiske naturgrunnlaget. Det bør etter vår oppfatning vises noe forsiktighet med å karakterisere dette som relativt kystnært iom. at det er ca 40 km ut til kysten. Vi mener at dette må sløyfes i verneformålet slik at det ikke gis inntrykk av at dette er en kystnasjonalpark. Dette kan imidlertid rettes opp hvis vårt forslag til kystnasjonalpark vinner frem, dvs. at en tar med et områdevern ut mot kysten. Vi mener at leia ut mot Storheia og Lysøysund ville være velegnet i så måte iom at det her allerede er etablert senter for kystkultur. Andre løsninger ut mot kysten kan også være mulig. 

Det er poengtert i verneformålet at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen med liten grad av tekniske inngrep. Vi vil her understreke at dette er uforenlig med  den massive forurensningen fra de foreslåtte vindkraft- og nettutbyggingene ved  nasjonalparken. Dette vil gi estetisk landskapsforurensning like inn til hjertet av nasjonalparken, Dåapma. Herfra vil en kunne se de nesten 200 m høye vindmøllene fra flere av vindkraftanleggene, noe som vil redusere opplevelsesverdien av fjellet på en slik måte at en kan sette spørsmålstegn ved områdets egnethet. I tillegg vil den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor området og langs øvrig synlige fjell mot kysten. Opplevelsesverdien vil bli betydelig redusert. Skyggekasting og refleksblink vil virke negativt for den allmenne turgåer og en kan neppe si at allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette svekker egnetheten i betydelig grad slik at vi vil be forvaltningsmyndigheten om å ta dette opp med konsesjonsgiver (NVE) og klageorgan (OED). 

Buffersoner kan være aktuelt å innføre på lik linje med tilsvarende bestemmelser for naturarvområder. Bakgrunnen for dette er dels de moment som er nevnt ovenfor om vindkraft-  og nettutbygging i større randsoneområder til nasjonalparken, men en vil samtidig nevne de forstyrrelser som kan oppstå ved at den nasjonale enekampflybasen er vedtatt opprettet på Fosen. De nye 54 kampflyene; JSF F-35, vil enkeltvis støye dobbelt så mye som de gamle F 16- flyene. En har fra før dårlige erfaringer med flystøy over Dovrefjell nasjonalpark. Det betyr at en må sette strengere grenser i luftrommet både i høyde og til siden. Slik det er i dag kan Fortsvaret fly ned mot 200 fot eller 60 m over bakken. Den foreslåtte grensa på 300 m over nasjonalparken må heves til 1000 m, og en bør i tillegg ha en form for buffer i randsonene.

Både vindkraft/nett og nye kampfly er nye elementer i vernesammenheng, og influensområdene er en tidligere ukjent med. Dette er bakgrunnen for at vi krever en føre-var-holdning ved utforming av vernebestemmelsene, noe som også er forenlig med kravene i Naturmangfoldloven. Dette bør spesifiseres i § 3 om vernebestemmelser i opplistingen av de elementer det er vernet mot.

Utenforliggende virksomhet kan medføre skade inn i et verneområde. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov enn Naturmangfoldloven innvirke på verneverdiene i et område, skal kommuner og sektormyndigheter tillegge hensynet til disse verneverdiene vekt ved avgjørelsen om tillatelse bør gis. Bestemmelsen gjelder kun for tiltak som skjer utenfor verneområdet, men som kan ha negativ effekt på verneverdiene innenfor verneområdet, f.eks gjennom forurensning, endring i vannstand, drenering eller retningsendring på vassdrag (§ 49).

Nasjonalparkbestemmelsene går foran all annen arealbrukslovgivning, både ift energi, motorferdsel, vegbygging og lignende. I dette tilfellet må oppmerksomheten rettes mot reindrift, friluftsliv, villmarksprega natur, rødlistearter osv.. Dette vil få betydning for planene om vindkraft og 420 kV kraftlinje. Hele 7 vindkraftanlegg vil kunne komme til å skjerme havutsikten fra Dåapma, noe som må betraktes som uønsket fra en nasjonalpark. 

Ut fra § 42 i Naturmangfoldsloven kan en avlede at et forvaltningsorgan kan avslå søknad om tiltak som er i strid med verneformålet. Planer om vindkraft - og nettutbygging må reverseres i dette tilfellet. Sumvirkningen av vindkraft – og nettprosjekter vil ha stor negativ effekt ikke bare på verneverdiene i nasjonalparken, men også i en større sammenheng på hele befolkningen på Fosen. Rekreasjonsområder, landskap, inngrepsfri natur, kulturmiljøer og naturmiljø, reindrift m.v. vil få en unødvendig hard belastning. Dette vil få store negative konsekvenser for andre nasjonale, regionale og lokale miljømål. Dette blir akkurat den samme belastningen som fylkesmannen beskriver omkring en tilsvarende utbygging sør for Trondheimsfjorden. Det kan ikke være slik at en begrenset del av landet og regionen, i dette tilfellet Fosen, alene skal påføres en slik relativt stor belastning som den foreslåtte vindkraftutbyggingen legger opp til. 

Det vil være naturlig å innføre buffer eller influensområde utenfor verneområdet. Dette har også flere høringsparter nevnt i sine forslag til naturmangfoldsloven. Selv om vernebestemmelsene ikke direkte kan brukes, vil det etter Plan og bygningsloven og sektorlover kunne reguleres aktivitet i nærområdet til verneområdet slik at aktivitet utenfor verneområdet ikke får uønsket virkning på verneverdiene innenfor verneområdet.

Direktoratet for naturforvaltning mener det er riktig med en slik bestemmelse og mener det bør vurderes en henvisning til denne bestemmelsen i relevante sektorlover (skogbruksloven, jordbruksloven, saltvannsfiskeloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, forurensningsloven og mineralloven) og plan- og bygningsloven, som vil være av betydning for å sikre at bestemmelsen blir tilstrekkelig ivaretatt. Direktoratet støtter også forslag om en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven.

Det er viktig å innføre buffersoner for å kunne demme opp for etableringer nær opptil verneområdene og som kan gi negative effekter for verneverdiene. Opplevelsesverdi og stillhet bør tillegges vekt ved vurdering­en av hvilke konsekvenser et tiltak utenfor verneområdet kan ha. 

Dette er også i samsvar med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge, som er klare på at målet er å bevare verneverdiene innenfor et bestemt område, enten en negativ påvirkning skjer innenfor eller utenfor grensene. I biomangfoldkonvensjonen heter det uttrykkelig at partene skal «fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern i disse områdene» (art. 8 (e)).

Også EUs habitatdirektiv er tydelig på at reglene for vurdering av hvordan planer og tiltak påvirker et Natura 2000-område, er de samme uansett om planene og tiltakene finner sted innenfor eller utenfor området (art. 6 (3)).

Arealdisponering utenfor verneområder kan ha betydning for verdiene innenfor verneområdet både når det gjelder naturmangfold og landskap, i forhold til økologiske prosesser og i forhold til friluftsliv.

……..

Forvaltningsmyndigheten bør ha en sammensetning som er representativ for brukergruppene. Det kan ikke være slik at den skal bestå bare av politikere og reineiere. Naturvernorganisasjoner vil bl.a. være en naturlig representant i denne sammenheng. Det bør ellers klargjøres på forhånd hvordan saker skal behandles, utredes og vedtak fattes. I denne sammenheng er det naturlig at også nasjonalparksenter må foreslås. 

For øvrig må det tilstrebes en restriktiv forvaltning for motorferdsel, spesielt på barmark. Det vil være mest hensiktsmessig å overlate vurderingen av samenes behov for luftfartøy og motorkjøretøy på barmark til forvaltningsmyndigheten. Alternativt forslag om å overlate dette friere til samene selv bør utgå. En kan foreslå å vurdere bestemmelsen på nytt etter en prøveperiode på 5 år for å se hvilke erfaringer en har gjort. Dette vil være i tråd med Naturmangfoldlovens bestemmelser om føre-var-prinsippet. En ser ikke at dette vil få vesentlige negative effekter i første omgang.

……

Referat fra møtet med Ola Borten Moe

Mandag den 3.september var som kjent Olje- og energiminister Ola Borten Moe på befaring på de planlagte vindkraftanleggene på Fosen. På Fosen Fjord Hotel ble det holdt åpent møte, der leder Magnar Østerås deltok. Her er hans referat fra møtet:

Statsråden ønsket velkommen og sa at hans oppgave i denne omgang først og fremst var å lytte til de impliserte.

Ordfører i Åfjord Vibeke Stjern var først ute og uttrykte sitt ønske om en rask behandling av både vindkraft og nettspørsmålet. Det var ønskelig med en avklaring av nettløsningen og få med så mye som mulig av prosjektene i Åfjord.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ordfører Arnfinn Astad i Bjugn henviste til et tidligere møte med departementet nå i sommer og sa ellers ikke så mye. Han overleverte forøvrig et brev til statsråden i sakens anledning, uvisst med hvilket innhold. Astad har tidligere vært svært kritisk til at Bjugn har blitt avspist med mange møller på sin side etter innsigelse fra fylkesmannen. Dette var på bakgrunn av nærheten til Hildremsvatnet naturreservat.

Natur og Ungdom, ved Silje Lundeberg, ønsket å bygge ut vindkrafta i de foreslåtte områdene med visse mindre justeringer, bl.a. større avstand til verneområder og områder med rødlistearter.

Torgeir Havik, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, mente at energibehovet var dekket i Trøndelag og henviste heller til å benytte seg av ENØK og alternative energibærere. Han henviste ellers til at avdøde bestefar til Ola Borten Moe neppe ville være særlig tilfreds med en eventuell tillatelse til disse anleggene ved nåværende olje- og energiminister. Hvis ministeren ville ha et godt forhold til miljøvbevegelsen, samene, bøndene (kanskje ikke grunneierne til anleggene - MØ input) og nesten alle øvrige trøndere, så måtte han vise respekt for trøndersk fjellnatur og redde Fosenfjella fra alle de unødvendige turbinanleggene og den ødeleggende 420 kV linja som er planlagt.

Steinar Nygaard, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, fortsatte med å mane til varsomhet når det gjaldt de foreslåtte inngrep. Alle områdene har store naturverdier som vil gå tapt. Flere av områdene har høyeste score på listen over verneverdier. Spesielt ble det henvist til at Storheia er valgt ut til kandidat som kystnasjonalpark fra miljøbevegelsen.

Steinar Nygaard fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag

Reineirnes advokat for sørgruppa Fosen Reinbeitedistrikt var nokså krass i sin fordømmelse av planene og sa at en eventuell rettskraftig konsesjon i den offentlige forvaltning ville bli prøvd i rettsystemet, helt opp til folkerettsdomstolen i Strasbourg. ILO- konvensjonen og en FN- konvesjon om urbefolkningens rettigheter stod så sterkt at uavhengig av andre samfunnsmessige hensyn så måtte dette vike hvis reindriftsinteresser stod på spill. 

Fra Nordgruppa ble det hevdet at spesielt Haraheia/Roan var av avgjørende betydning for å opprettholde antall dyr og sidaer.

Magnar Østerås, Fosen Naturvernforening, uttrykte bekymring for at hele kystlinjen nå så og si ville bli omgjort til vindkraftindustri med tilsammen 8 vindkraftanlegg, ca 400 møller og en tetthet som tilsvarer 5 - 6 møller pr km hvis sett på rett linje langs kysten. Anleggene ville være i strid med gjeldende retningslinjer for etablering av vindkraftanlegg utgitt av Miljøverndepartementet. Dette er 11 punkt, deriblant hensynet til reindrift og samisk kultur, ubrutt landskap fra fjord til fjell, sterk reduksjon av INON- områder osv.. Utbyggingen ville være kontroversiell for det nyetablerte reiselivsselskapet for kystkommunene der et satsingsområde er å gjøre Fosenkysten attraktiv for turisme. Kraftsituasjonen er nå snudd på hode, ikke bare inneværende år, men også gjennomsnittet for de siste 5 år. Importbehovet er nesten borte. Midt-Norge har i år hatt en nettoeksport i 2 måneder, og underskuddet tom. uke 32 er bare på 0,9 TWh. Vindkraftutbygging i Fosenfjella tilfører atmosfæren store mengde klimagasser fra myrområdene som bygges ut bl.a. til veger. Kvoteregime for CO₂ fører også bare til at innspring et sted ved et brunkullkraftverk bare blir solgt videre lenger sørover i EU. Dette gir ingen klimagevinst. Det kan ikke være riktig å gi subsidier til slike vindkraftverk for å slippe ut klimagasser når det samtidig gis milliarder til Indonesia for å hindre utslipp av klimagasser fra regnskog og torvmyr.

Sigmund Astorsen, Vern Fosenhalvøya, uttrykte at det ikke var noen særlig lokal aksept og henviste til bl.a. at 2 150 personer hadde underskrevet på deres nettsideopprop. 

Ola Borten Moe avsluttet med å si at alt ville bli tatt med i den vider vurdering som ville vare ca 1 år pga at alt skulle underlegges en samlet vurdering fra Namsos til Trollheim. Han sa imidlertid at linja ville bli en sentrallinje, noe kraftselskapene satte stor pris på iom. at de da ville slippe rimeligere unna nettutbyggingen. Nettkostnadene ville bli tatt på nettleie over hele landet. Litt rart iom. at folk i Norge da vil bli de som betaler for at kraftselskapene skal kunne eksportere. En må regne med at det meste vil gå til eksport. Begrunnelsen for linja har forøvrig nå blitt mer for å styrke kraftflyten nord - sør, noe som er nytt i forhold til utgangspunktet for søknaden.

Fosen Naturvernforening i møte med Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet

Etter initiativ fra Fosen Naturvernforening, ved leder Magnar Østerås, ble det mandag 27.08.2012 holdt et møte der  Olje- og energidepartementet (OED), Miljøverndepartementet (MD), Vern Fosenhalvøya, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag og Fosen Naturvernforening deltok. Tema for møtet var vindkraftanlegg og nett på Fosen og bekymring for tap av Fosennatur til vindkraftindustrien. Konsesjonene er nå til klagebehandling hos OED og MD. I den forbindelse ønsket Naturvernforeninga et møte for en mer grundig gjennomgang av prosjektene sammen med overinstansene OED og MD.

Her er leder Magnar Østerås sitt referat fra møtet:
Det ble fra vår side gitt uttrykk for bekymring over at NVE i sine konsesjonsvedtak i for stor grad hadde vektlagt Energilovens føringer om å øke kraftproduksjonen og i mindre grad hadde lagt vekt på konflikter med andre målsettinger, forskrifter og lover. Det vises her bl.a. til landskapsvern, vern av truede dyre- og fuglearter, verneplan vassdrag, verneplaner kystgranskog, Naturmangfoldloven, fylkesfriluftsplaner, ILO- konvensjonen.

Fra høyre: Sigmund Astorsen (Vern Fosenhalvøya),

 Maganr Østerås (Fosen Naturvernforening),

 Steinar Nygård (Naturvernforbundet), deretter representanter fra MD og OED

Det ble reist kritiske spørsmål til saksbehandlingen. Det er svært nære økonomiske bindinger  mellom kraftselskaper, kommuner, fylkeskommuner og fagutredere til konsekvensutredningene. Fagutredningene er generelt svak på miljø, , friluftsliv og reindrift. Det mangler uttalelser av god faglig karakter fra representanter for barn og unge. Det er ikke utarbeidet en tilfredsstillende helsefaglig rapport fra fylkeslegen for noen av anleggene når det gjelder friluftsliv og helse. Vi mener at vedtakene i tillegg er bygget på feil fakta, som for eksempel at tiltakene ikke gir utslipp av klimagasser, at det skapes mange arbeidsplasser og at kraftundersuddet i Midt-Norge er 3 – 4 ganger større enn det reelle tall i dag viser. I følge Enova har vindkraftetableringer lav sysselsettingseffekt. Vi har også sett utregninger på at hver arbeidsplass i vindkraftindustrien er subsidiert med 5,5 mill kr.

Vi imøtegikk NVE sine begrunnelser for å vedta konsesjonene. Kraftsituasjonen er snudd på hodet. I sommer har vi hatt to måneder med nettoeksport, og frem til uke 32 er underskuddet i 2012 bare 0,9 TWh. Fylkeskommunen opererte med en prognose på 13,4 TWh i underskudd  for et tørrår i 2012. Importkapasiteten og produksjonen er god. Flere kraftlinjer er spenningsoppgradert. Våre målsettinger for de grønne sertifikater og fornybardirektivet kan oppnås uten å bygge ned uberørt natur i kystfjellene. Vi poengterte at klimagassutslippet fra myrbearbeiding ved vegbygging mv. i fjellområdene, var betydelig. CO2 og metan vil avgis i en slik mengde at det ved utbygging i hele området på Fosen tilsvarer utslippet fra den samlede bilpark på Fosen årlig i hundre år. Det må være like viktig å forhindre dette som å gi milliarder til Indonesia for bevaring av regnskog og torvmyr.  Vi syntes også det var viktig å presisere at vårt bidrag ved vindkraft ville bety svært lite for Europas totale behov for kraft samtidig som inngrepene her hjemme vil bli dramatiske for naturen.  

Det ble videre gått inn på at vindkraft og kraftledninger er noe som er relativt nytt og ukjent i utbyggingssammenheng, og at det er nødvendig med hensynssoner og buffersoner i forhold til  kystgranskog, friluftsliv og reindrift. Vi anbefalte å satse på ENØK og andre alternative energibærere. NVE har hele 124 vindkraftanlegg og 702 vannkraftanlegg til behandling. Dette må bety at en eventuell konsesjon eller tildeling av grønne sertifikater må prioritere de mindre konfliktfylte prosjektene. Kystnasjonalparken, som vi har foreslått på Storheia, må få en avklaring før arealene er beslaglagt av vindkraft. Vi henstilte til departementene om å vurdere den uberørte naturen som en endelig ressurs som den er, og at dette var offeret hvis vi bygget ut slik fornybar ressurs som vindkraft i fjellene. Reiselivsnæringen satser nå på Fosenkysten etter det vi ser i et oppslag i Fosna-Folket. Da kan en ikke samtidig bygge ned den naturen som turistene ønsker å se. Turistene kommer ikke til Norge for å sole seg, men for å se spektakulær natur.

Vi poengterte at uttalelser til media, fra statsrådene i departementene, nå i den senere tid ikke var forenlig med en nedbygging av Fosennaturen. Dette gjaldt Ola Borten Moe sin uttalelser om å redusere utslippene og basere seg på en bærekraftig måte. Eli Blakstad, statssekretær i OED, uttalte at naturen som omgir oss er en viktig ressurs for Norge på lang sikt. Bård Vegar Solhjell har nettopp, sammen med Cicero, senter for klimaforskning, lagt frem en rapport som  konkluderer med at vi må regne med varmere vintre og våtere klima.

Vi henviste til Miljøverndepartementets retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Samtlige 11 punkt synes å kollidere med de foreslåtte og konsesjonsgitte anleggene som vurderes i denne omgang. Det heter bl.a. at områder med stor konflikt i forhold til reindrift må unngås. Videre at INON- områder, dvs. Ubrutte områder fra fjord til fjell må unngås.

Det ble fremlagt en liste med de viktigste konfliktområder ved de aktuelle vindkraftanlegg og nett. Det ble overlevert et kart over de anleggene som har fått konsesjon med tilhørende influensområde på 10 km. Kartet viser en total overlapping av områdene langs hele kysten. Det ble overlevert en  utskrift over kraftutvekslingen fra Midt-Norge, der det nå viser seg at en foreløpig bare har 0,9 TWh i underskudd, dvs, at vi nærmest er i balanse.

Vi avsluttet med å si at departementet forhåpentligvis ville ta hensyn til våre innvendinger i den videre vurdering. Saksbehandlerne opplyste til slutt at Ola Borten Moe snart ville komme på sluttbefaring til Fosen. Nå i ettertid vet vi at dette skjer mandag 3. september.

Illustrasjon (ikke helt nøyaktig) over vindkraftanlegg på Fosen som har fått konsesjon med tilhørende influensområde på 10 km:

SØ – Sørmarksfjellet, B – Bessaker, R – Roan, H – Harbak, K – Kvendalsfjellet, S – Storheia og  V – Valsnesset

F – Kampflybase

Rød – 420 KV kraftlinje

Grønn – Influensområde (10 km) rundt anlegga og kraftlinja

Vindkraft er ikke en del av løsningen

Natur og Ungdom og Zero hadde eit lesarinnlegg i Nationen tidligare i august med overskrifta "Vindkraft er del av løsningen". Her seier dei mellom anna at klimaendringene er den største utfordringa verda står overfor i dag og at det viktigaste vi kan gjere for å redusere klimautsleppa er å slutte å bruke olje, kol og gass og begynne å bruke rein fornybar energi. Dei seier m.a. "Vindkraft gir små konsekvenser for natur hvis vindparken planlegges godt. Derfor mener vi at hensynet til naturmangfoldet må veie tyngst i planlegging og vurdering av parkene. Og en må skille mellom uopprettelige skader på landskap og naturmangfold, og midlertidig påvirkning av en vindpark." Videre seier dei: "Vi ønsker den rene kraften velkommen fordi den vil kunne erstatte den fossile energien vi i dag bruker så mye av, og gi store utslippsreduksjoner."

Leder Magnar Østerås hadde eit tilsvar på dette innlegget som kan lesast her:

Vindkraft er ikke en del av løsningen 

I alle fall er den ikke en del av løsningen slik vindkraftanleggene er tenkt plassert i uberørt, norsk fjellnatur. Nye 5 % av Sør-Trøndelag fylkes uberørte naturområder, såkalt INON- områder, vil bli nedbygd hvis NVE`s konsesjoner realiseres i Snillfjord og på Fosen. For de berørte kommuner er det mer dramatisk i og med at enkelte av dem mister de siste rester av INON- områdene.

Natur og ungdom og Zero hevder at inngrepene er ”midlertidig påvirkning” og har tydeligvis tro på at alle spor fort slettes hvis en tar ned møllene. For det første er det lite realistisk å tro at anleggene vil bli fjernet. For det andre vil det være en sensasjon hvis alle sårene i terrenget forsvinner. Storheia vindkraftanlegg, mellom Bjugn og Åfjord, vil for eksempel føre til at 1 000 da fjellnatur nedbygges, bl.a. med 70 km veg. Dette vil aldri bli en midlertidig påvirkning. Uberørt natur er en begrenset ressurs som må tas bedre vare på. Det er viktig ikke å miste troverdighet i miljødebatten slik NU og Zero kan gjøre ved å godta disse overgrepene mot naturen.

For oss vil tapet av natur få store konsekvenser, mens eksporten av vindkraft til utlandet bare vil utgjøre en mikroskopisk del av landenes totale kraftbehov. Det vil heller ikke være slik at eksporten automatisk reduserer bruken av kullkraft. Kvotesystemet for CO2 fører til at redusert utslipp et sted fører til høyere utslipp et annet sted. Skal en være realistisk, må en i tillegg regne med store klimagassutslipp fra de myrområdene som nedbygges til vindkraftverk. Dermed kan en si at klimagassutslippene forverres ved slik vindkraft. Klimaforandringene rammer like hardt uavhengig av om utslippene er oppført i de offisielle utslippsstatistikker. Staten passer imidlertid på å få med disse sparte CO2- og metan-utslippene når de overfører penger til bevaring av regnskog og torvmyr i Indonesia i regi av at en del av klimagassreduksjonen kan tas utenlands.

NU og Zero henviser til at dårlige støtteordninger har bremset utbyggingen av vindkraft. Det sies ikke noe om at vindkraft er den type kraftproduksjon som trenger mest støtte for å utvikles. Ville det ikke være smartere å bruke tilgjengelige ressurser på mer energieffektive løsninger, som i tillegg gir mange flere arbeidsplasser og er mer miljøvennlige?

NU og Zero nevner videre at en gallup viser klart flertall for vindkraftsatsing i Norge. Ville resultatet av gallupen blitt det samme, hvis spørsmålsstillingen hadde vært om en nærmest ønsket en sammenhengende rekke på 400 vindmøller langs hele Fosens vakre kyst?  Eller hvis spørsmålet var om en skulle bruke det vi forbrukere betaler i grønne sertifikater på den dyreste, mest arealkrevende og miljøfiendtlige løsningen?

Valg av veitrasè Stadsbygd kirke – Rørvik

Rissa kommunestyre fattet i møte 14.02.2012 følgende vedtak vedrørende denne strekningen: ”Rissa kommune ber Fosenvegene om å starte kommunedelplan FV 717 Stadsbygd kirke – Rørvik, med trasé langs sjøen.”

Området som vil bli berørt dersom et veialternativ langs sjøen blir valgt, inneholder mange kvaliteter:

• I veilinja ved Stykket ligger de ca. 6000 år gamle helleristningene. Området er tilrettelagt for publikum av fylkeskommunen. Mot vest er det i veilinja flere gravrøyser fra bronsealderen.
• Her er et meget rikt dyre- og fugleliv, over 100 forskjellige fuglearter, noen er sjeldne. For eksempel er det mye oter i området. Den er klassifisert som "sårbar art" i rødlista 2010.
• Interessante forekomster av spesielle planter, noen er langt fra vanlige i Trøndelag.
• Trim, tur og rekreasjonsområde for mange. I tillegg til den gamle bygdeveien mellom Reitan og Stykket (som i seg selv er et kulturminne) finnes et nett av opparbeidede turstier,
  til sammen over 5 km. Notisbøkene på Skyråsen viser at stedet har besøk av flere tusen hvert år.
• Undervisningsarena for skoleelever og studenter fra nærområdet og byen.
• Området ligger midt i et 12 km langt belte av verna og foreslått verna områder fra Grønningsbukta naturreservat til Leinslia naturreservat. Her er det våtmarksområde med fuglefredning, maritim fredning, fornminnefredning, verna skogsmark og freda edellauvskogsreservat. Dette unike og samlede området må beholdes intakt for dagens befolkning og kommende generasjoner.
• En eventuell ny vei langs fjorden vil føre til vesentlig tap av over 1000 år gammel dyrka jord som representerer noe av den beste matjorda kommunen har.
• Dersom veitraséen langs sjøen blir en realitet, vil dette påvirke strandsona i 100-metersbeltet i stor grad.

Som nevnt innehar området  en tett samling av ulike typer regionalt og nasjonalt prioriterte verneformål. Som oftest har en bare ett verneområde (verneformål), og så er det langt til neste område med verneverdi. Men her kan man sikre et samlet, helhetlig område, relativt sentralt i Trondheims-området.

Å eventuelt la en ny vei i området kjøre slalom mellom de forskjellige verneområdene, er ikke å ta vare på området etter våre begreper. Trafikkstøy vil også forringe opplevelsene i området. Å nyte livet i fjæra er ikke det samme dersom en har en vei "i ryggen".

Byggåker på Rein juli 2012 med gravhauger midt i åkeren

I tillegg vil nyvegen føre til tap av mye dyrkajord. Det vil anslagsvis dreie seg om 100 da av den beste dyrkajorda i kommunen. For at produksjonen av jordbruksvarer skal være i takt med folkeveksten, må totalproduksjonen årlig øke med mer enn 1 %. I den kommende landbruksmeldingen legges det nå opp til at jordvernet skal styrkes. Flere partier synes å gå inn for et spesielt grunnlovsvern for den beste matjorda. Jordvernhensynet alene synes i dette tilfellet å stå så sterkt at denne traséen ikke kan realiseres.    

Gjennomføringen av dette prosjektet kommer i konflikt med nasjonale føringer for vegplanlegging. Her er det et overordnet mål å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap, dyrka mark og inngrep i kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet bør i utgangspunktet ikke gjennomføres. Nye traséer bør, der det er mulig, legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur.

Statens vegvesen vurderte i 1998 strekningen mellom Rein og Vemundstad og konkluderte med at det er umulig å bygge en ny veg her uten å ødelegge de verdifulle natur- og kulturmiljøene. Den gangen ble det også hevdet at det er ganske unikt at så mange verdifulle kulturminner ligger lett tilgjengelig og kan oppleves fra en den gamle vegen som i seg selv er et kulturminne.

På bakgrunn av dette synes det best å satse på alternativet med en oppgradering av eksisterende fylkesveg. Her må det velges et alternativ som kan tilfredsstille beboerne på en god måte. Mer ulykkesbelastede strekninger Rissa – Rørvik må heller tilgodeses av de begrensende midler som er til rådighet.

Har du ikke besøkt området kan du på kommunen sine sider finne informasjon og kart:

I Rissa kommune sin vedtatte kommunedelplan kultur 2012-2016 finner vi Stadsbygd kultursti: "Starter ved parkeringsplassen ved Stadsbygd kirke og går via Museet Kystens Arv til hellerestningene ved Stykket. Helleristningene ble i 2011 et digitalt kulturminne."  Denne går rett gjennom området som nå er truet. 

Post 20 Bjynnafjurru

Kommunen har også Kjentmannsmerket i Rissa 2010 – 2012 og ifølge kommunens hjemmesider er formålet:"Gjennom kjentmannsmerket håper vi å bidra til at folk blir bedre kjent i de fantastiske turområdene vi har innenfor kommunens grenser". Post 20 her ligger i Bjynnafjurru – midt i området.  

Ukeadressa hadde i mai en fin artikkel der de beskriver "en gratis sykkeltur i Fosens flotte landskap". Gikk du glipp av den, finner du den her: 

Hovedbase for kampfly på Ørland

Den nye hovedbasen for kampfly vil som kjent bli bygget på Ørlandet.  Dette er gode nyheter for mange, men medaljen har en bakside - noen må betale prisen.

Fosen Naturvernforening har i denne sammenheng sendt et brev til Ørland kommune der vi peker på en del problemstillinger den nye hovedbasen etter vårt syn, vil bringe med seg.

Her er et utdrag fra brevet til kommunen:

"Forsvarsbygg er nå i gang med det forberedende planleggingsarbeid etter at Ørland ble valgt som hovedbase. Det er i denne forbindelse vi er opptatt av at den fremtidige aktivitetens påvirkning på natur, miljø og friluftsliv blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette har vi tidligere vektlagt i våre merknader til saken. I tillegg må vektlegges omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.

Naturvernforeninga er opptatt av å sikre alle friluftsområdene i regionen og skjerme disse mest mulig mot bl.a. støyforurensning. Fjellområdet Storheia i Bjugn kommune er foreslått til kystnasjonalpark. Dette er et regionalt bevaringsverdig naturområde med rikt biologisk mangfold som en bør ta hensyn til. Det er i gang et arbeid for å etablere en sentral plassert nasjonalpark på Fosen, Dåapma nasjonalpark. For øvrig vil den stadig økende treningen med kampfly over landområdene virke svært forstyrrende på alle former for friluftsliv ved sjø og fjell over store deler av Fosen og Trøndelag. Anslagsvis beskriver kampflyrapporten at så mange som 180 000 mennesker kan bli berørt i Ørland med omegn innover mot Trondheim.

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til 35 – 40 dB. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. En dobling av flyaktiviteten vil gi en økning på 3 dB, noe som igjen vil bety en dobling i støynivået.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

For Ørland sin del vil det flate terrenget med åpen sjø være ekstra uheldig iom at naturlig lyddemping ikke fins. Rullebaneforlengelse nord-sør vil virke ugunstig i så måte når flystripen legges mer mot eksisterende boliger. Kravet til inneverdier for støy er 30dBA for nye hus og 35 dBA for eldre hus. Det betyr igjen at mange hundre hus ekstra må enten innløses eller etterisoleres. Alle hus med uteverdier høyere enn 72,5 dB vil være umulig å etterisolere godt nok og må derfor innløses. Men igjen er det viktig å vurdere de negative følger de høye støyverdiene får for folks helse ved vanlig opphold utendørs.

 

Klif, tidligere SFT, har satt opp mål for støyforurensning for 2020. Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 – nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på over 38 dB skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse. Dette talte egentlig for å etablere en delt kampflyløsning. Det ville ha vært bedre å få en fordelt mindre støybelastning på befolkningen i de respektive nærområder.

Ørland kommune skal nå bli den første Ramsarkommunen i verden. Og det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene.

Ved Tarva fins det fuglefredningsområder, og det arbeides nå med å få selve Tarva med som Ramsarområde. Dette vil bety at Forsvarets skytefelt, som ligger her, blir et konfliktområde. Vi har for øvrig mottatt meldinger fra folk på Tarva som er sterkt plaget av skyteaktiviteten og som ønsker at alternative øvelsesområder må etableres. Allerede i dag synes fly – og skyteaktiviteten å være i strid med gjeldende vernebestemmelser for fuglefredningsområdene. Det vil i alle fall være uheldig å legge opp til økende skytetrening på Tarva i forbindelse med en større flybaseetablering. Det er under etablering et større marint verneområde utenfor Ørland og Bjugn, noe som kan skape konflikter med den økende flyaktiviteten.

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Våtmarksområdene er viktig for næingssøk og hekking. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder.

Kampflybaserapporten har beskrevet en utvidelse av rullebanen mot vest mot Grandefjæra hvis Ørland blir eneflybase. Dette anses som svært uheldig og må på det sterkeste frarådes. Mest aktuelt nå er en utvidelse sørover mot Flatneset, men her er det også konfliktfylt mht nærliggende bebyggelse og pga at det også er viktige fugleområder her. Det vil uansett bli konflikt med vernebestemmelsen i Ramsarområdene. Vi mener at flyaktiviteten allerede i dag har en negativ effekt på de viktige fugleområdene her. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland.

Vi har i tidligere merknader til saken anført et ikke ubetydelig konfliktnivå til det å plassere en hovedkampflybase midt i mellom verdifulle verneområder med Ramsar- status. Vi vil nå kreve en KU med vekt på natur- og miljøfaglige verdier, noe som her vært relativt fraværende i de tidligere utredninger. Vi vil henvise til uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning av 26.01.12 der de ber om supplerende utredninger for naturmangfoldet. Dette gjaldt særlig for Ørland og ikke bare Grandefjæra, men også alle de andre viktige naturområdene.

Ut fra forelagte planer ser deler av Grandefjæra og Innstrandfjæra til å bli omfattet av såkalt gul og rød sone, noe som vil virke mot formålet med fredningen. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende fugl.. Hovsfjæra vil også delvis bli liggende i gul sone. Flatnesfjæra, med sitt rike fugleliv, vil bli liggende i rød og gul sone. Et større område sør for Tarva blir liggende i rød sone. Rød sone angir at det ikke er egnet til støyfølsom bruksformål for mennesker. Gul sone krever avbøtende tiltak for tilfredsstillende støyforhold.

Det må i det videre arbeide velges tilfredsstillende løsninger som beskytter alle de beskrevne verneverdier. Det kan være valg av rullebaneforlengelse, valg av flytider på døgnet og på året i forhold til sårbarhet for fugl, antall treningsdager pr. uke, valg av utbyggingsområder for boliger mht.verneområder/dyrka/dyrkbar jord, valg av tidspunkt for internasjonale øvelser o.l.

Vi regner med at de momenter som er nevnt her, vil bli vektlagt i den videre vurdering av Forsvarsbygg og Ørland kommune."